Velkommen til Vest Reptil

Vest Reptil holder til i Tysvær utenfor Haugesund. Kundene består for det meste av folk bosatt mellom Stavanger og Bergen.

Ta kontakt med Thomas@reptiles.no ved interesse.

Denne artikkelen tar for seg reptiler som hobbydyr med fokus på slanger og gir en kjapp innføring i grunnprinsippene for hold av disse dyrene.

Motivasjon

En slange, hva er nå egentlig det? Min erfaring er at det er få dyr hvor svaret på dette er så avhengig av øyet som ser. Noen ser et langt dyr med fine farger og en fasinerende bevegelighet, mens andre ser sitt verste mareritt, noen ganger som følge av en dårlig opplevelse fra barnsben av, men som oftest av irrasjonelle årsaker. For min del har jeg alltid vært fasinert av krypdyr og har vært velsignet med en tålmodig mor. Før jeg fant ut at det gikk an kjøpe reptiler dro jeg med meg alt som var av padder, frosker, salamandere, hoggormer, stålormer osv. hjem og hadde dem en kortere periode i et ombygd akvarium, før jeg slapp dem ut igjen.

Jeg begynte vel som 7.klassing med hobbyhold av snoker i terrarier i sin enkleste form, videre til hold av mer krevende dyr hvor jeg kunne bygge og ha en liten bit av regnskogen hjemme i stua. Reptilhobbien har sånn sett mer til felles med akvariehobbien hvor man prøver å gjenskape en liten bit av et korallrev eller malawiinnsjøen enn med hold av fugler, marsvin, kaniner etc. som kjæledyr.

Utbredelse

Reptiler er en variert gruppe hvor mange arter har spesielle behov som må ivaretas av oss som holder dem. Reptiler har alle tilfelles at de er vekselvarme dyr og slangene som nå tillates for innførsel og hold i Norge er alle tilpasset et liv i tropisk, sub tropisk eller temperert klima. Ingen av dem vil kunne overleve vinteren på disse breddegrader om de skulle komme seg ut i naturen. Snokene fra listen er alle hovedsakelig hentet fra USA, boaslangene er fra sør Amerika, Teppepyton fra Australia, Grønn trepyton fra Papua New Guinea og Kongepyton finner man i Afrika. Mer spesifikt om utbredelse finnes under hver enkelt art.

Terrariet

Det viktigste for å lykkes med reptilhold er å få til stabile og riktige klimatiske forhold i dyrets nye habitat.

Terrariet bør ikke plasseres i direkte sollys, det bør heller ikke være utsatt for trekk eller stå i et rom med masse aktivitet. Man bør også tenke på at dyrene som er tilpasset et liv i tropisk sone børe ha en 12-timers lyssyklus, noe som kan være utfordrende å få til i sommermånedene her i Norge i et vanlig oppholdsrom. Den beste løsningen er nok å ha dem i et dedikert reptilrom.

Siden disse dyrene er vekselvarme er det viktig å gi dem mulighet til termoregulering ved å etablere en varm sone og en kald sone i terrariet. Dette skal være horisontaldelt. Dette gjøres enklest ved å ha varmematter/kabler/varmelampe over den ene halvdelen av terrariet. Dette bør reguleres av termostat slik at man ikke overoppheter dyrene.

Når terrariet er satt opp med termostatregulert varme kan man tenke på innredning. Om man vil gjøre det fint kan man ha et bunnsubstrat av mose eller bark, naturlige greiner for klatring, planter- ekte eller i plast, en vannskål og et naturlig utseende skjulested. I sin enkleste form holder det med avispapir som bunnsubstrat, en vannskål og noe å klatre i for de arten som liker det. Skjulested i form av en boks med et substrat i må også til om det er noe størrelse på dyret. Små dyr vil som regel bare skjule seg under avispapiret, men det er jo også greit om de får et alternativ.

Termometer må man ha for å kontrollere varmen. Et infrarødt stråletermometer er bra, men man bør passe på å kjøpe et termometer som ikke har for høy feilmargin. ±1°C er bra nok. Fordelen med disse er at man hurtig kan ta avlesninger overalt i buret og også på dyret selv.

Noen av artene trenger forhøyet luftfuktighet, men hygrometrene som selges i dyrebutikkene er ikke nødvendige. Luftfuktigheten skal holdes høy ved at man væter ned hele terrariet med en sprayflaske slik at man kan se dugg på front glasset helt til neste morgen. Det skal så tørke ut før man sprayer det ned igjen. Denne syklusen er nødvendig for å unngå bakterieoppblomstring og soppvekst.

Mer om terrariestørrelser, temperaturer, fuktighet osv. finnes på de individuelle artssidene

Håndtering

Noen synes slanger er gode kjæledyr, mens andre holder dem som hobbydyr. Reptiler er nok ikke verdens beste kjæledegger. De blir ikke tamme, det virker heller som man blir avskrevet som spiselig / farlig og derfor tolerert, om enn bare for en kortere periode. Tatt i betraktning at dyrene ikke har noe sosialt utbytte av å bli håndtert, bør håndteringen, etter en tilvenningsperiode, minimeres til det høyst nødvendige, som ved vedlikehold av terrariet og foring. Under tilvenningsperioden er målet at slangen skal venne seg til å bli håndtert, hender i buret, flytting og den slags, uten å stresse den. Samtidig vil eieren lærer seg å kjenne dyrets begrensninger og stressignaler.

Det er til dels stor forskjell i temperament til de forskjellige artene på lista og det er også individuelle forskjeller. Når man skal håndtere en slange er det visse ting man bør tenke på:

Ikke håndter dyret etter foring eller når det er i hamskifte.

Før du skal håndtere den bør du sjekke tilstanden til slangen, er den i jaktmodus bør du vente

Hender bør være vasket og fri for lukt av byttedyr, parfyme og andre sterke lukter. Lukter den mat eller en lukt den ikke er kjent med kan den få det for seg å prøvesmake!

Raske bevegelser kan få den i forsvarsmodus, rolige bevegelser skal det være

Ikke grip fatt i den ovenfra og dra den ut av buret. Prøv heller å lirke noen fingre under den og la den hekte seg fast rundt fingrene, som regel følger den da med ut frivillig.

La slangen henge fast i deg, ikke du i den. Større slanger skal aldri legges om halsen, en stor kongeboa kan lett stoppe blodgjennomstrømmingen i halspulsårene uten egentlig å gjøre annet enn å sørge for å holde seg selv fast rundt eierens hals.

Spesielt hagetreboa og i litt mindre grad, grønn trepyton har et noe frynsete rykte når det gjelder temperament, og dette er noe å tenke over når man velger ut sitt nye hobbydyr. De fleste vil likevel roe seg med alder og gode håndteringsrutiner.

Fôring

Slanger spiser hele byttedyr. Slangene som nå blir tillatt vil kunne fores på tinte fôrgnagere som mus eller rotter i forskjellige størrelser. Disse gnagere har engelske navn basert på vekt/alder: pinkies (1 til 5 dager gamle), fuzzies (6 til 13 dager gamle), hoppers (14 til 20 dager gamle), og adult (21 dager, eller eldre). Det er også vanlig å gruppere voksne dyr etter størrelse, S, M, L, XL, XXL, XXXL, Jumbo. Disse navnene er litt variable fra produsent til produsent, så det beste er å gå ut fra vekt der dette er oppgitt. Dyrene blir produsert på oppdrettsanlegg i Europa og selges frosne i de fleste dyrebutikker.

Fôring med levende dyr er forbudt ved norsk lov og i tillegg til at byttedyrene vil lide unødig kan gnagerne bite ordentlig fra seg og gjøre stor skade på slangen. For valg av fôrdyrets størrelse er hovedregelen at man skal fôre med dyr som er store nok til å gi en markert, men ikke overdrevet kul på slangen. Man velger altså et dyr som er noe større enn slangens største diameter. Fôringsfrekvensen tilpasses slangens behov, hvor unge dyr i vekst må fôres oftere, mens voksne dyr fôres sjeldnere for å unngå overvekt. Slanger er opportunistiske og spiser det de får servert, så overfôring og påfølgende overvekt er et ganske vanlig problem. Det er heldigvis enkelt å korrigere, senke fôringsfrekvensen og oppmuntre til økt aktivitet ved tilrettelegging av terrarieinnredningen.

Fôringen bør utføres med et stort pinsett e.l. med minst 30cm lengde. Matpinsetter pleier å funke greit. Pyton- og boaslanger har utviklet varmesansingsorganer som kan sees som groper på under og overkjeve. Dyrene vil kjenne lukten av mat og om en varm hånd er i umiddelbar nærhet vil de hogge seg fast i hånden i stedet for byttedyret. Byttedyret bør gripes og presenteres slik at slangen griper hodet og svelger byttedyret med hodet først.

Spesifikk informasjon om foring finnes på de individuelle artssidene

Hamskifte - Ekdyse

Slangers skinn vokser ikke naturlig med økende kroppsstørrelse, slik som hos oss mennesker. I stedet er det nødvendig å bytte ut det ytterste laget med jevne mellomrom for å tillate kontinuerlig vekst. Et nytt lag vokser frem på undersiden og det ytterste laget kastes når det ikke lenger er rom for videre vekst.

En slange vokser hurtig som ungdyr, mens vekstraten avtar betydelig for voksne dyr. Slanger slutter aldri helt å vokse slik at de vil gå gjennom hamskifte hele livet. Det er også vanlig at de vil skifte ham i forbindelse med avlssykluser. Frekvensen på hamskifter vil altså variere basert på art, dyrets alder, foringsregime etc.

Når slangen påbegynner hamskifte vil dette for de fleste arter synligjøres ved at fargene generelt blir blassere, øynene kan bli tåkete til knallblå. Umiddelbart før selve hamskiftet vil øynene klarne og slangen vrenge av seg det gamle skinnet i ett stykke om alt går vel. Dette gjør den ved å gni nesa mot en ru gjenstand og jobbe seg ut av skinnet som blir liggende igjen med innsiden ut. Det er viktig å inspisere det vrengte skinnet for mulige problemer med hamskiftet, sjekk spesielt øynene.

For å unngå problemer med et delvis hamskifte er det viktig å holde terrariet fuktig i denne perioden. Om skinnet tørker ut, vil det gi problemer med hamskifte og huden vil flasse av, i stedet for at det vrenges av i ett stykke. Slike rester må vekk, da det gir grobunn for bakterier. Slangen må da holdes fuktig over en periode til huden er myk nok for manuell fjerning. Spesielt viktig å fjerne laget som dekker øyet.

Dyret bør heller ikke håndteres når de er i hamskifte, de kan være stresset av manglende syn gjennom underhudsvæsken som forårsaker den tidligere nevnt tåke / blå øyne.

Om alt går fint, som det vanligvis gjør, er dagene etter hamskiftet perioden hvor slangene er på sitt vakreste, fargene er på sitt mest intense og skinnende. Dette er et godt tidspunkt for fotografering.

Dvale

Kornsnok, Kongesnok og Melkesnok er dyr fra temperert sone. Disse dyrene går inn i en dvalelignende tilstand på vinteren, og om man ønsker å drive avl på voksne individer er det ønskelig å simulere årstider for å få dyrene i «avlsmodus». Dette gjøres ved at man hever temperaturen litt og stopper fôring i to ukers tid forut for dvaleperioden fra 1. desember til 1. mars. Dette for at dyrene skal få tømt tarmer før dvalen, da fordøyelsessystemene vil stoppe opp under den lave temperaturen. Temperaturen senkes så gradvis over de neste to ukene til 10-15°C. Dyrene skal ha det mørkt og rolig i denne perioden, med tilgang til friskt vann. Dyrene vil være aktive, gjennomgå hamskifte og legge fra seg urat, så det anbefales å sjekke dyrene annenhver uke. Dyr som ikke er i perfekt kondisjon bør ikke legges i dvale.

Vanlige sykdommer

Munnråte

små sår i munnhulen, kan ledsages av tykt slim og puss i munnen, gjerne under leppene. dette fører igjen til at området hovner opp og slangen vil puste gjennom munnen. Slangen vil som regel nekte å spise. Dette er vanligvis en følgesykdom av skade i munnen eller feil miljø / feil ernæring / dårlig renholdsrutiner

Interne og eksterne parasitter

Innvollsorm og midd er de aktuelle for dyr i fangenskap. I naturen får de også flått. Slangen vil ofte ikke vise symptomer. innvollsorm kan avdekkes ved analyse av avføring. Midd kan sees som svarte prikker som kryper rundt på slangen, ofte sitter de i en klynge rundt øynene. Symptomer kan likevel være diare, pustevansker, oppkast, oppsvulming av indre organer, kløe, irritasjon, hudinfeksjoner, blodfattighet, vekttap og munnråte. Midd kan ta med seg munnråtebakterier fra et dyr til et annet.

Blemmesykdom

Oppstår ved feil klimatiske parametere. For fuktig og skittent miljø vil gi grobunn for bakterier. blemmene kommer gjerne på undersiden og kan være vanskelige å se om man ikke ser etter det. Blemmene kan igjen bli infisert av bakterier og kan føre til store skader, blodforgiftning og død om man ikke handler raskt.

Luftveisinfeksjoner

symptomer kan være hvesing / gurgling, slim fra nesebor, slapphet og mangel på appetitt. Skyldes normalt bakterier og sees ofte i forbindelse med munnråte.

Disse sykdommene kan behandles av veterinær og forbedring av rutiner og klimatiske forhold.

Inclusion Body Disease (IBD)

Usikker på om denne har fått noe norsk navn, men det er en virussykdom som rammer pytonslanger og boaslanger. Symptomene er gjerne oppkast og nevrologiske. Infiserte slanger klarer ikke rette seg om de havner på ryggen, glaner rett opp over lengre perioder, kan bli paralyserte.

Det finnes ingen kur så disse dyrene må dessverre avlives.

Salmonella 

Hold av dyr som hund, katt, marsvin, kaniner, akvarier etc. medfører en viss fare for smitteoverføring. Reptiler er naturlige bærere av salmonellabaketerier. Reptilene blir ikke selv syke av denne bakterien så behandling med antibiotika gis ikke.

Det finnes et vell av undersøkelser rundt herptiler og salmonella på nettet og tallene er sprikende.  FHI regner med at vi i norge vil få en oppblomstring av salmonellainfeksjoner og at så mange som 1-5% av tilfellene vil skyldes hold av herptiler. Undersøkelser fra England og USA kan tyde på at dette er noe overdrevet. USA og England har få begrensninger på hvilke dyr man kan eie og vår sterkt begrensede liste vil trolig begrense tilfellene ytterligere, da dyrene med høyest risiko er utelatt. Zoobransjen estimerer på bakgrunn av utstyret som selges hvert år at vi allerede har fra 100 - 120.000 herptiler i landet allerede så et epidemiutbrudd kan det jo ikke være snakk om.

I England regner man med at så mye som 1% av salmonellainfeksjoner stammet fra krypdyr i perioden 2004 - 2007. (http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=19581)

I USA har US Herp http://usherp.org/tag/reptile-salmonella/ følgende oppstilling:

The most recent published data from the CDC for salmonella are from 2009.  According to these data, in 2009, there were 48,699 cases of laboratory confirmed salmonellosis. Of these, 40,828 (84%) cases came from human sources and 7,871 (16%) cases from non-human sources. The breakdown of the non-human sources are perhaps the most telling:

  • Chicken:  4,464
  • Turkey:  914
  • Porcine:  339
  • Bovine:  336
  • Other Birds / Wild Animals:  136
  • Equine:  74
  • Reptile:  19
  • Other Domestic Animals:   6
  • All Other Sources:  1,583

Only 0.2% of non-human sources of salmonellosis came from reptiles.  Of all salmonella infections in 2009 (both human and non-human sources), 0.03% came from reptiles.

I USA estimeres det ca 13 millioner reptiler som kjæledyr fordelt på 4,6 millioner husholdninger. 

Det anbefales likevel håndvask med såpe og vann i minst 20 sekunder etter håndtering av dyr og utstyr. Vask er en effektiv måte å unngå smitte. man bør heller ikke la dyret krype fritt rundt, men holde dem unna kjøkkenbenker og andre plasser mat lages eller spises. Utstyr bør vaskes i baljer dedikert til formålet slik at man ikke gjør dette i kjøkkenvask, badekar o.l. Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar bør heller ikke ha reptiler på grunn av mulige komplikasjoner ved infeksjon.

Underkategorier

Info om grønn trepyton

Øgler

Temasider om hold av øgler

Slanger

Utstyr

Temasider om nødvendig utstyr

Terrariereoler i treverk

Do it yourself reoler

Treverksterrarier

Do it yourself terrarie

Veterinærer

Kontaktdetaljer for veterinærer med kompetanse på reptiler.

https://reptiles.no/index.php/blogg/veterinaerer